Nils Henrik Asheim

I vår tid vil poeten Keats’ kjente dictum «skjønnhet er sannhet, sannhet skjønnhet» kanskje høres som en tapt drøm, men i Nils Henrik Asheims samling Hornflowers finnes remedier for nåtidige ører. Asheim er ikke en skjønnhetstilbedende estetiker på samme måte som Keats, men gjennom poetiske komposisjoner undersøker han oppfatninger av hva som er vakkert.

I dag fremstår skjønnhet og sannhet nærmest som motsetninger – sannheter strides om og går i oppløsning, mens virkeligheten kan fremstå som
alt annet enn skjønn. Også verkene på denne utgivelsen, fremført av NyNorsk Messingkvintett, er fulle av motsetninger. Sankede fragmenter, klanger, mønstre, ord og dikotomier brukes som byggesteiner, frigjort fra opprinnelig kontekst og spent sammen i overras- kende og kraftfulle konstellasjoner. Asheim har også navngitt flere av

stykkene med oksymoroniske titler, som Burning Ice, Singing Stones og Scream Soft, og inviterer dermed lytteren til å reflektere over meningsbrytninger og usannsynlige sammensetninger. Messing- instrumentene får okkupere og utforske rom vi vanligvis ikke hører dem innta – avkledde og lekende — og deres åpenbare naturlige plass og tilhørighet i disse konstruksjonene er både forundrende og befriende. Det er nettopp i overraskelsene, i kontrastene,

i avstanden mellom byggesteinene og i fugematerien som holder dem sammen at denne musikkens egenart og taktilitet avdekkes. Slik skaper Asheim en egen musikalsk lyrikk hvor skjønnheten og sannheten avdekkes gjennom motsetnin- ger og usannsynligheter.