.png)
..i remember was
Sopranen Silje Aker Johnsen og NyNorsk Messingkvintett forener krefter i nye akustiske og elektroakustiske verk av Mariam Gviniashvili, Natasha Barrett og Jan Martin Smørdal.
Historisk sett er det et nært slektskap mellom menneskestemmen og messinginstrumentene, og i dette prosjektet utforsker utøverne denne relasjonen gjennom å danne et ensemble der sangeren og musikerne hele tiden skifter på å ha rollen som solist og ensemblemusikere.
I “My Favorite Thing 4 – past constructions” fortsetter Jan Martin Smørdal sitt mangeårige arbeid med utøveres og hans egne musikalske minner, der dette verket forsøker å gjenskape steder og situasjoner fra barndommen - sett med et barns øyne. Mens Mariam Gviniashvili i verket 5 against 1 skildrer den tidløse kampen mellom individet og massene, bygger Natasha Barrett i «The Grave of Silence» bro mellom barokken og vår egen tid i et verk fylt av sterke emosjonelle konflikter, men som også uttrykker en lengsel etter den fred og stillhet som har gått tapt i den moderne verdens tumulter.
Silje Aker Johnsen, sopran
Silje er aktiv som sanger i Norge og internasjonalt og har urfremført en rekke verk. Hun har gjestet festivaler som Huddersfield Contemporary Music Festival, Die Donaueschinger Musiktage og Festspillene i Bergen og tolket roller ved Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheateret og Berliner Kammeroper. Hun ble valgt til Årets Utøver av Norsk Komponistforening i 2013 og vant Spellemannsprisen i kategorien «samtid» med Ensemble Neon i 2016.
Natasha Barrett
Natasha Barrett er frilanskomponist og videokunstner som komponerer akusmatisk og live-elektronisk konsertmusikk, lydinstallasjoner for offentlig rom og interaktive multimediaforestillinger. Arbeidet hennes er bestilt og fremført over hele verden på festivaler som Venice Music Biennale (IT), Ultima Festival (NO), IRCAM Manifest (FR) og EMPAC (USA). Hun har mottatt utmerkelser i over 30 internasjonale konkurranser, blant annet Nordisk Råds musikkpris (2006), og nylig Komponistforeningens «årets komponist» (2023), æresprisen Thomas Seelig Fixed Media Award (Tyskland, 2023) og ISAC 2024 / International Sonosfere Ambisonics Competition (Italia/Frankrike). Hun har samarbeidet og fremført med noen av Europas ledende utøvere som Ensemble l'Itinéraire (IRCAM/FR), i tillegg til en rekke billedkunstnere, arkitekter og forskere.
The Grave of Silence er inspirert av barokke temaer som intense emosjonelle uttrykk, kjærlighet og lengsel, og dramatiske kontraster i menneskelige erfaringer: uro og indre konflikt, kamp mellom følelser, lengsel og forvirring. I "The Grave of Silence" finnes det en ubesvart kjærlighet til stillhet og en paradoksal glede i smerte, ettersom fred og ro går tapt i intensiteten av den moderne verden. "The Grave of Silence" bygger en bro mellom barokken og vår samtid gjennom klangfargene og de dramatiske mulighetene som tilbys av kombinasjonen av brasskvintett, sopran og flerkanals live elektronikk. Verket ble bestilt av NyNorsk Messingkvintett og Silje Aker Johnsen, med støtte fra Kulturrådet.
Mariam Gviniashvili
Mariam Gviniashvili er en komponist og visuell kunstner som forener elektronikk, 3D-lyd og visuelle elementer for å utforske forholdet mellom lyd, rom og visuell uttrykksform. Musikken har vært en konstant i livet hennes siden barndommen i Georgia, hvor hun vokste opp med sang og pianospill. Hennes vei som komponist og visuell kunstner ble formet gjennom studiene ved Norges musikkhøgskole i Oslo, hvor hun nå bor og arbeider.
Gviniashvili har mottatt bestillingsverk fra store institusjoner som INA GRM, Hong Kong Visualization Research Center, Notam og ZKM. Arbeidene hennes har blitt vist over hele verden på festivaler og arenaer som New York Electroacoustic Music Festival, BEAST Feast, Ultima Festival, MA/IN, ARD Hörspieltage ved ZKM, Cube Fest og Prix Ars Electronica, hvor hun mottok en hederlig omtale både i 2021 og 2023.
Nettside: www.mariamgviniashvili.com
5 Against 1 er et verk for en kvinnelig sanger, en messingkvintett og elektronikk, sentrert rundt den tidløse kampen mellom individet og mengden. Messingkvintetten representerer kollektivet – den kraftfulle, rytmiske styrken av de mange – mens sangeren fremstår som en ensom skikkelse, en fri ånd med melodiske, luftige linjer.
Gjennom stykket utfolder konflikten seg i en dynamisk fortelling som veksler mellom humoristiske øyeblikk og økende spenning, ettersom mengdens dissonans tiltar og sangerens melodiøse stemme forsøker å trenge gjennom. Etter hvert som stykket skrider frem, blir kampen stadig mer intens: Vil mengdens overveldende kraft dominere individet?
Vel, det er nettopp det vi er i ferd med å finne ut.
Jan Martin Smørdal
Jan Martin Smørdal (f. 1978, Horten) er komponist og musiker, medstifter og medlem av Ensemble neoN. Smørdal har først og fremst bakgrunn fra bandmiljøer, med fokus på eksperimentering, improvisasjon og produksjon. Arbeidene hans tar ofte utgangspunkt i imitasjonsreaksjoner, og henter inspirasjon fra flokk- og svermdannelser i naturen. Ulike måter å bruke minner som musikalsk materiale har også tatt stadig større plass i produksjonen hans. Smørdal mottok Arne Nordheims komponistpris 2022.
My Favorite Thing 4 – past constructions
Når vi gjenkaller minner, blir de rekonstruert for vår bevisste oppfattelse. Kanskje kan vi si at de blir oversatt fra emosjonelle «avspillinger» til språk. Minner er plastiske, private prosjekter under stadig utvikling.
I MFT 4 presenteres seks separate tablåer av situasjoner og rekonstruerte minner på en rent beskrivende måte. Sopranens tekst består kun av observasjoner av steder, tanker og situasjoner fra barndom og ungdomstid. Det er få emosjonelle bånd, som ellers ofte fungerer som limet mellom opplevelse og erindring, og forhåpentligvis åpner dette for publikums egne forestillinger om hver del av stykket.
Teksten har både semantiske betydninger, men blir også et materiale som forsøker å skape nye rom og nye tolkninger av minner. De fleste minnene stammer fra komponisten selv, men de smelter også sammen med tilsynelatende overlappende erfaringer fra musikerne. Noen av temaene og motivene glir over i andre deler av stykket, ikke ulikt hvordan minner selv har en tendens til å gjøre.